Monter balansert ventilasjon med varmegjenvinning selv

Planlegger du eller er du kanskje allerede i gang med å bygge ny eller oppgradere en eldre bolig? Har du husket balansert ventilasjon med varmegjenvinning? Mange glemmer faktisk dette meget viktige området, selv om det helt siden 2010 (TEK10) har vært lovpålagt å installere balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning i nye boliger.

I denne artikkelen/guiden skal vi ta for oss følgende emner:

Et balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning gir mange fordeler

  • Ved å tilføre boligen frisk, filtrert og varme gjenvunnet luft, samtidig som man kvitter seg med brukt, forurenset og fuktig luft. Får man et friskt, sunt og komfortabelt inneklima. Allergikere og astmatikere setter spesielt god pris på balansert ventilasjon med varmegjenvinning.
  • En energibesparende løsning. Alle boligaggregater har i dag en form for varmegjenvinner, den mest effektive og brukte typen er roterende varmegjenvinner. En varmegjenvinner trekker ut varmen fra den brukte luften som trekkes ut av boligen og tilfører varmen tilbake i den friske luften som blåses inn i boligen. Dagens varmegjenvinnere kan gjenvinne fra 70-90% av varmen. Dette gir en meget god energibesparelse kontra andre ventilasjonsløsninger som mekanisk- eller naturlig ventilasjon.
  • Reduserer og motvirker farlige gasser som Radon.
  • Fjerner effektivt forurenset og fuktig luft, som igjen reduserer risikoen for utvikling av fukt-, sopp- og andre muggskader. Samt diverse helseplager.
  • Enova støtte på opptil 20 000 kr ved installering av balansert ventilasjon i eksisterende bolig. Vår tilbakemelding fra Enova er følgende:
    • Ventilasjonsanlegget må prosjekteres av kompetent firma og iht. gjeldende krav.
    • Du kan utføre monteringsarbeidet selv og samtidig kvalifiseres for Enova støtten.

Monter ventilasjonsanlegget selv og spar god penger

Det er for de aller fleste en enkel sak å montere ventilasjonsanlegget selv og besparelsen kan være vel verdt det. Ved å montere ventilasjonsanlegget selv, kan du spare alt fra 20-100 000+ kr (avhengig av boligens størrelse og hvor i landet du bygger/pusser opp. Monteringskostnader varierer veldig fra sted til sted).
Som kunde av Makitech AS er du sikret god hjelp og oppfølging underveis. Vi har også 24 timers servicetelefon for evt. spørsmål som måtte dukke opp underveis.

Hvordan går du frem for å bli selvbygger?

Dersom du skal ettermontere balansert ventilasjon i en eksisterende bolig, er det verken søknads- eller meldepliktig og du trenger ikke å sende noen byggesøknad. Ettermontering av balansert ventilasjon med varmegjenvinning faller under byggesaksforskriften SAK10 §4-1 bokstav D nr. 4

Enkle installasjoner
Ved vurdering av om en installasjon er enkel skal det legges vekt på installasjonens omfang, vanskelighetsgrad, faglige kvalifikasjoner som kreves og konsekvenser av eventuelle feil. Vurderingen må ta utgangspunkt i anleggets størrelse og ikke byggets størrelse.

Dersom installasjonen forutsetter nye ledninger eller kanaler fra annen branncelle eller bruksenhet, er tiltaket søknadspliktig. Det gjelder f.eks. der man må trekke røropplegg eller kanaler fra annen branncelle eller bruksenhet. Ventilasjonsanlegg i enebolig innebærer såpass små arbeider at de må anses unntatt selv om anlegget er tilknyttet flere rom...
les hele foreskriften på dibk.no

Skal du bygge ny bolig eller pusse opp såpass mye at du får TEK10 krav, er reglen annerledes.
Det er som allerede nevnt lovpålagt å installere balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning i nye boliger, men det er også pålagt dersom du har TEK10 krav ved oppussing. Du må da oppgi hvem som skal ha ansvaret for prosjekteringen (PRO) av ventilasjonsanlegget og hvem som skal ha ansvaret for monteringen av ventilasjonsanlegget (UTF) i byggesøknaden din.
Selve prosjekteringen må utføres av et kompetent firma, men monteringen kan du som selvbygger utføre og stå ansvarlig utførende (UTF) for selv.

PS: Skal du installere balansert ventilasjon med varmegjenvinning i en eksisterende bolig og ikke har TEK10 krav, kan du hoppe over emnet selvbygger og gå rett til emnet som omhandler planlegging.

Hva sier lovverket om selvbygging og hvordan søker du? 
Mange ønsker muligheten til å bygge mest mulig av boligen sin selv. Lovverket åpner for personlig ansvarsrett for den som ønsker å bygge til eget bruk.

Hvem som helst kan søke om å være selvbygger og søknaden sendes til kommunen du skal bygge i. Kommunen avgjør om du godkjennes som selvbygger eller ikke. Hovedregelen er at ansvarsretter kun skal gis til foretak, men lovverk åpner for at man kan være selvbygger for egen bolig eller fritidsbolig.

Hva kreves for å bli selvbygger?
Muligheten for å bli godkjent som selvbygger varierer fra kommune til kommune. Vi anbefaler at du kontakter kommune du skal bygge i og ber om en uttalelse for hvilken praksis som gjelder.

Generelt sett er disse forholdene avgjørende:

  • Tiltaket må være innenfor tiltaksklasse 1.
  • Byggearbeidet må være av liten kompleksitet og vanskelighetsgrad
  • Boligen må være til eget bruk og kan gjerne ha en sekundærleilighet/utleiedel. Tomannsboliger og rekkehus godkjennes normalt ikke.
  • Du må som selvbygger sannsynliggjøre at arbeidet blir utført i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.
    Selv om du søker om personlig ansvarsrett innenfor funksjoner som PRO eller UTF, så innebærer ikke det at du må utføre samtlige arbeidsoppgaver selv. Forskriften er ikke til hinder for at du som selvbygger henter inn kompetanse på områder du selv ikke behersker. Dette kan også være det som får din selvbygger søknad godkjent. Om du ikke innehar tilstrekkelig kompetanse for et område, kan du f.eks. oppgi i søknaden at du innhenter kompetanse fra Makitech AS for området balansert ventilasjon med varmegjenvinning (forutsetter at du har kjøpt et komplett balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning inkl. prosjektering av Makitech AS). Du kan da merke av i feltet for “Bruk av innleid foretak” i blanketten 5184 søknad ansvarsrett som selvbygger og evt. referer til Makitech AS.

Blanketter for selvbyggere kan lastes ned på dibk.no:

  • 5184 - Søknad ansvarsrett som selvbygger.
  • 5187 - Erklæring for selvbygger.

Planlegging og informasjon om balansert ventilasjon med varmegjenvinning

Et balansert ventilasjonsanlegg består av følgende komponenter

Prosjektering av ventilasjonsanlegget
Ved bygging av ny bolig, må ventilasjonsanlegget prosjekteres av kompetente fagfolk. Dette sikrer at ventilasjonsanlegget planlegges, dimensjoneres riktig og iht. gjeldende krav. Du vil i et slikt tilfelle ha en detaljert og profesjonell arbeidstegning å jobbe med, samt innregulerings instrukser for å selv kunne innregulere ventilasjonsanlegget uten avansert måleutstyr.
Ved oppussing av eldre boliger, er det ikke alltid like enkelt å fremskaffe tegningsgrunnlag for å kunne få utført en prosjektering av fagfolk. Alternativet er da å planlegge rørføringer og dimensjonere etter beste evne selv. Til informasjon så anbefales det å fremskaffe tegningsgrunnlag for å få ventilasjonsanlegget prosjektert av fagfolk. Makitech AS kan produsere/forbedre tegningsgrunnlag som egner seg for videre prosjektering basert på enkle skisser eller gamle tegninger.

Dimensjonering av kanalanlegget
Rørføringer/kanalanlegget prosjekteres normalt etter følgende prinsipp. Hovedkanaler på samme dimensjon som ventilasjonsaggregatet, reduseres så en rørdimensjon og evt. enda en dimensjon som grener seg ut til ventilpunkter. I følge SINTEF byggforsk bør boliger og leiligheter over 125m² ha hovedkanaler på Ø200mm.

F.eks.

Villavent SAVE VTR 500
Villavent SAVE VSR 500

Dimensjonering Ø200->Ø160->Ø125

Villavent SAVE VTR 300/B
Villavent SAVE VSR 300

Dimensjonering  Ø160->Ø125

Villavent SAVE VTR 150/K
Villavent SAVE VTR 200/B
Villavent SAVE VSR 150/B

Dimensjonering Ø125

/B = Bypass kanal for tilkobling av kjøkkenhette til ventilasjonsaggregatet.
/K = Kjøkkenmodell med integrert kjøkkenventilator, plasseres over komfyr.
VTR modellen kommer også i venstre- og høyremodell. Forskjellen er plasseringen av stussene og dørhengslene.

Minste anbefalte rørdimensjon i et balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning for boliger og leiligheter er Ø125mm. Mindre dimensjoner vil skape for høyt kanaltrykk, for høy fart på luftstrømmen som igjen vil oppleves som støy fra ventiler.

Rørføringer og rørdimensjoner
Ved nybygg og i planleggingsfasen tenker ikke alle på at ventilasjonskanaler tar plass (selv ikke enkelte arkitekter og boligprodusenter). I større boliger er det nødvendig å utspare en høyde på opptil 300mm for hovedkanaler (Ø200mm rørdimensjon og evt. 50mm rørisolasjon). Det er derfor nødvendig med et solid bjelkelag (f.eks. I-bjelker 250-300mm) eller en tilsvarende nedforet himling som rørføringer kan ligge skjult i. Alternativet er boksing/innkassing av kanalføringer på undersiden av taket der hvor det ikke har plass til å legges skjult, noe de fleste ikke ønsker.
Vær også oppmerksom på at dersom etasjeskiller også er et brannskille med dobbel gips i taket, bør man velge løsningen med nedforet himling under selve brannskillet for rørføringer. Dette fordi det primært ikke bør gjøres hulltaking i brannskillet. Gjøres det hulltaking i brannskille, krever det fordyrende tiltak nevnt i emnet kryssing av branncelle/brannskille. Ved ettermontering i eksisterende bolig, er ofte boksing/innkassing eneste alternativet dersom man ikke kan ligge i bjelkelaget eller en nedforet himling.

Plassering av ventilasjonsaggregatet
Ved nybygg bygger man etter forskrifter som f.eks. TEK10/17. Iht. TEK10 bør ventilasjonsaggregatet plasseres i teknisk rom, bad/vaskerom, bod, grovkjøkken e.l. Det bør som et minstekrav være plassert i samme branncelle og innenfor varm side av bygningskonstruksjonen (innenfor den isolerte sonen). Man kan iht. TEK10 ikke plassere ventilasjonsaggregatet på uisolert loft, men rørføringer kan ligge på kald side/uisolert loft dersom man isolerer kanalanlegget med f.eks. isolasjonsstrømper. Plassering av aggregat i utvendig uisolert bod er akseptert, men boden bør da være en del av branncellen den skal betjene.

Risiko for lydoverføring fra ventilasjonsaggregatet til oppholdsrom
Man bør også vurdere å plassere ventilasjonsaggregatet med god avstand fra oppholdsrom som soverom, stuer ol. på grunn av risikoen for støy. Dersom det ikke er praktisk mulig, bør man vurdere å gjøre lydisolerende tiltak for å hindre lydoverføring til oppholdsrommene. Dette kan være tiltak som ekstra isolasjon i aktuelle vegger og lyddempende fester/braketter for ventilasjonsaggregat som reduserer vibrasjons lydoverføring i bygningskonstruksjonen.

Tilgjengelighet for inspeksjon, filterbytte, service og vedlikehold
Ventilasjonsaggregatet skal også være lett tilgjengelig for inspeksjon, filterbytte, service og vedlikehold. 

Isolering av kanalanlegget
Rørføringer/kanalanlegg som blir liggende i kald sone (utenfor den isolert sonen) må kondensisoleres med f.eks. 50mm isolasjonsstrømper. Man bør også vurdere ekstra isolering med tanke på varmetap. Dette kan løses ved å f.eks. dobbelt isolere kanalanlegget med isolasjonsstrømper (trekke isolasjonsstrømpe som er en dimensjon større enn den første isolasjonsstrømpen) eller bruk av isolasjonsmatter.

Tetting av rørgjennomføringer
Det er strenge krav til boligens tetthet (luftlekkasjer). Tetting rundt kanalgjennomføringer i boligens klimaskall er derfor nødvendig. Dette gjelder både ved gjennomføring i bygningskonstruksjonens utvendige vindtetting og innvendige damptetting. Tetting kan utføres bygningsmessig ved å ha spikerslag, fugemasse ol., men avhenger av bygningskonstruksjonen.
For enklere og sikrere kanalgjennomføringer, finnes det spesielle tettemansjetter, samt komplette gjennomføringer med ferdig montert ytterveggsrist, tetteflens, damptetting og kondensisolasjon.

Kryssing av branncelle/brannskille
Primært skal man ikke krysse brannskille. Dersom det ikke er praktisk mulig å unngå dette, må det gjøres tiltak for å opprettholde brannkravene. Dette kan være tiltak som montering av brannspjeld i kanaler, brannisolasjon/innkassinger og spesiell tetting rundt kanaler i gjennomføringen. Vær også oppmerksom på at det må utføres inspeksjon og kontroll av brannspjeld minst en gang i året, og at det derfor må etableres inspeksjonsluker el. for dette. Slike tiltak fordyrer også løsningen og det anbefales å plassere hele ventilasjonsanlegget i branncellen det skal betjene.

Fleksible lydfeller for å dempe viftestøy og lydoverføring mellom rom
Fleksible lydfeller bør monteres før alle ventilpunkter, samt på selve stussen eller tidlig på hovedkanalene for avkast, avtrekk og tilluft mot ventilasjonsaggregatet. Lydfeller er ment for å dempe lydoverføring mellom rom, men også for viftestøy fra ventilasjonsaggregat. Dersom det ikke er plass til lydfeller før ventilpunkter, kan lydfellene plasseres på kanalstrekket mellom rommene. Fleksible lydfeller demper lyd best når de ligger i en kurve eller bue.

Tilluft- og avtrekksventiler
Tilluftsventiler plasseres generelt sett i oppholdsrom som:
Soverom, stue, spisestue, tvstue, loftstue, kjellerstue, kontor ol.

Avtrekksventiler plasseres generelt sett i rom som:
Kjøkken, bad, wc, vaskerom, bod, teknisk rom ol.

Plassering av ventiler avhenger av hvordan planløsningen er bygge opp. Når ventilasjonsanlegget prosjekteres av fagfolk, blir dette automatisk tatt hensyn til. Et balansert ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning er designet for å trekke tilluften ut av boligen via rom med avtrekksventiler, og man bør derfor prøve å se for seg luftstrømmen når man velger plassering av tilluftsventiler på egen hånd.
Normalt så plasseres ventiler horisontalt i taket, men kan også monteres vertikalt i vegg. Når tilluft monteres i vegg, brukes det normalt en avtrekksventil istedenfor tilluftsventil. Dette fordi avtrekksventilen gir bedre kastelengde på luften. Det finnes også egne ventiler for veggmontering.

I nybygg er det normalt åpne luftespalter i dør mellom rom som overluft kan strømme gjennom. I tilfeller hvor det ikke er ønskelig eller praktisk mulig med åpen luftespalte, kan dette løses på en av følgende måter:

  • Installere både tilluft- og avtrekksventiler i rommet.
  • Montere en overstrømsventil med lyddemping i vegg mellom rom/gang el.
  • Bygge en kanalføring med fleksibel lydfelle og ventil mellom rom/gang el. 

Inntak og avkast
Inntak- og avkastkanal kondensisoleres alltid, selv om de ligger innenfor isolert sone.
Inntaket plasseres fortrinnsvis på boligens nord- eller østside og i god avstand fra avkast åpninger for ventilasjon, sentralstøvsuger, kjøkkenventilator, kloakklufting, skorsteiner eller andre forurensningskilder som støv/eksos fra trafikk ol.
Avkast plasseres fortrinnsvis over tak via en takhatt.
Man kan også kjøre inntak og avkast hver for seg via egne veggrister og/eller kapper montert i yttervegg. Disse må da plasseres slik at det ikke er fare for kryssing av luft fra avkast til inntak.
Ofte bruker man en felles spesialutviklet kombirist for inntak og avkast. Slike kombirister kan ikke brukes dersom kjøkkenventilator tilkobles ventilasjonsanlegget, dette pga. risiko for at lukt/matos kan trekkes inn i inntaket ved ugunstige vindforhold. Inntak og avkast bør også ha kortest mulig kanalstrekk.

Kjøkkenhette/kjøkkenventilator tilkoblet ventilasjonsanlegget
Generelt anbefales det at kjøkkenhette/kjøkkenventilator ikke tilkobles ventilasjonsanlegget, men heller legges direkte ut av yttervegg via egen avkastkanal. Når kjøkkenventilator ikke tilkobles ventilasjonsanlegget, bør man installere en trykkvakt i avkastkanalen. Trykkvakten sender signal til ventilasjonsaggregat om å kompensere for avtrekket kjøkkenventilatoren genererer når den er i bruk, ventilasjonsaggregatet kjører da avtrekk på minimum og tilluft til maksimum i perioden.
Ved bruk av separate kjøkkenventilatorer/design hetter som har høy kapasitet, vil ikke ventilasjonsaggregatet klare å kompensere nok, dette kan da løses ved å sette et nærliggende vindu i åpen stilling når kjøkkenventilator er i bruk, evt. montere en klaffventil i yttervegg nær kjøkkenventilatoren som kan åpnes/lukkes ved behov.
I leiligheter ol. hvor dette ikke er praktisk mulig å ha kjøkkenventilator ut av yttervegg via egen avkastkanal, kan kjøkkenventilatoren tilkobles ventilasjonsaggregater som har bypass for dette. 

Garasje tilknyttet boligen
Mellom garasje og rømningsvei, og mellom garasje og oppholdsrom, må det være et mellomliggende rom/sluse for å hindre spredning av eksos og røyk. Rommet/slusen eller garasje må være ventilert slik at brann- og røykgasser fra garasjen ikke kommer inn i boligen.

Avhengig av størrelsen på garasjen, kan dette løses på følgende måter:

  • Er garasjen mindre enn 50m² brutto, kan mellomliggende rom/sluse være vaskerom, bod og lignende. I slike tilfeller ventileres slusen vanligvis med avtrekk tilkoblet boligens ventilasjonsanlegg, og spalte/overstrømning fra boligen. Dør mot garasjen skal da være i gasstett utførelse.
  • Er garasjen større enn 50m² opptil 400m² brutto, må mellomliggende rom/sluse utføres som egen branncelle. Denne ventileres vanligvis med tilluft og avtrekk tilkoblet boligens ventilasjonsanlegg. Rommet/slusen trykksettes med et lite undertrykk og det monteres brannspjeld eller brannventiler ved gjennomføringer mellom branncellene.

Denne artikkelen oppdateres kontinuerlig med ny og nyttig informasjon.

Sist oppdatert 07.04.2017

 

 

 

Om oss

Makitech AS leverer komplette pakker for balansert ventilasjon med varmegjenvinning og det meste av ventilasjonsprodukter innenfor boligventilasjon. Vi har høyt fokus på kvalitet og service. Som kunde hos oss garanterer vi en trygg, hyggelig og lønnsom netthandel.

Kontakt oss

951 32 363
996 95 087
Send oss en epost

Makitech på Facebook